Nå er «Dalmatinerne» over – våre venner har blitt reddet 17 ganger fra den grusomme Cruella, Jan-Hagbart Ondskapsli har fått igjen tannen sin, og Donna og Pongo har funnet hverandre for godt. Ingen skal stenge Nanny Cook og Nanny Butler inne i skapet, og hjemme hos Mary og Roger er alt bare musikk – i hvertfall for en god stund.

Suksess – ja det er lov å kalle dette suksess. OPAL har aldri hatt så mange innenfor dørene, og aldri har rosen sittet så lett. Barn og voksne i vår egen kommune og langt utenfor, har kost seg, ledd av Bjørn Birchs lett henslengte humor og sunget med i Svein Gundersens sanger med tekster av Bibbi Neergaard. Aldri har så mange skuespillere gjort en så enorm innsats, og aldri har vi savnet det å skulle spille forestilling så fælt. Men livet går videre, og vi kan trygt hvile på våre laurbær en god stund. Med kulisser av ypperste klasse, baktepper som illuderte skog, stier, Hell Hall osv. og en scenegjeng som ikke sovnet en gang, kan vi være stolte. Kostymegjengen som har skapt 56 kostymer (faktisk ennå fler) under design-ledelse av Lise Fjeld kan nå dra et lettelsens sukk – de flotte kostymene holdt i 17 forestillinger pluss prøver.

Etter hvert vil det dukke opp en mengde bilder fra forestillingen her på hjemmesidene. Man kan trygt si at det heller aldri har vært tatt så mange bilder, av så mange stolte foreldre. Ei heller har pressen glimret med sitt fravær. Østlandets Blad – vår egen avis (de skriver jo bare om OPAL) – har vel aldri dekket et evenement så grundig som Dalmatinerne.

Fakta om stykket

Manus: Bjørn Birch
Sangtekster: Bibbi Neergaard
Musikk: Svein Gundersen
Arrangør: Geir Langslet
Repetitør: Anita Haagenrud Wegger
Prosjektansvarlig: Bent Andersen 
Premiere: 3. mars 2001

Loading Images